Veien til Paris: Brolagt med gull

Årets Tour de France endte riktignok i Nice, men for de utrettelige deltakerne var det strake veien videre til Eiffeltårnet og Paris. Med bakgrunner som tatt ut av en film skulle mesterne her suse fra Montmartre, forbi Triumfbuen og videre inn i historiebøkene. Og tempoen startet i Invalides like nord for tårnet.

For Remco Evenepoel, Grace Brown, Filippo Ganna, Valentin Madouas og – nok en gang – Remco Evenepoel dannet de unike traseene gjennom Paris’ gater et unikt bakteppe for topp prestasjoner, for kappløpet om pallplassene, for gullkampen – og for rytternes talent og drømmer.

Herrenes landeveisritt var en krevende 273 kilometer lang rute med 2800 høydemeters klatring. Både start- og målstreken var i vakre Trocadéro, og derfra gikk veien videre gjennom skogs- og fjellområdene i Chevreuse-dalen, forbi Versailles og forbi Louvre, som en ellevill, langstrakt sightseeing gjennom «kjærlighetens by». Fra og med Montmartre ble traseen mer teknisk, med et 18,4 kilometers langt parti med stigninger på brostein frem til målstreken.

Temporittene, som gikk av stabelen først, var lagt til en vakker og praktisk talt flat 32,4 kilometer lang rute som gikk gjennom Bois de la Vincennes, videre forbi La Cipale og Vélodrome Jacques Anquetil og så tilbake til Invalides.

De regnvåte gatene yret av liv og spenning, akkompagnert av dempet trekkspillmusikk. Lekene hadde knapt blitt åpnet da unge Remco Evenepoel troppet opp for tempoen ikledd den belgiske trøya. Hans landsmann Wout van Aert hadde da allerede sittet en stund tålmodig i lederstolen og sett Filippo Ganna produsere enorme mengder watt på brosteinen og dytte Van Aert ned til andreplass.

Så var det Evenepoel sin tur. Og med tiden 36 minutter, 12 sekunder og 16 hundredeler stakk Remco av med gullmedaljen. «Det er så mange følelser som går gjennom kroppen akkurat nå», sa han. «Dette er et av de deiligste øyeblikkene i livet mitt.»

Den tidligere sprintpadleren med kallenavnet Top Ganna er en italiener som i disse dager er mest kjent for innsatsen på banen og landeveien. Etter å ha vunnet VM-gull i tempo i både 2020 og 2021 var Ganna en av OL-favorittene i 2024 – en man regnet med ville smelle til, bryte lydmuren og suse rett opp på pallen.

Han hadde også vunnet VM-gull i lagforfølgelse i nettopp Paris i 2020, og i år sikret han seg en velfortjent sølvmedalje for innsatsen. Magnifico!

Grace Brown fra «Down Under» kjempet seg gjennom regn og torden i jakten på gullmedaljen. På de regnglatte veiene noterte denne mesteren seg for en snitthastighet på 49 km/t med en tid på 39:48.

Grace hadde vært oppe og snust på regnbuetrøya en rekke ganger tidligere før hun i Paris’ gater endelig fikk lønn for årevis med knallhard jobbing. Og det med stil.

Ikonisk.

Som om ikke det var nok å vinne den hvite trøya i Tour de France noen uker tidligere, bestemte Remco Evenepoel seg for at dette var året han skulle skrive seg inn i syklingens historiebøker en gang for alle. For sitt kjære Belgia holdt Evenepoel seg i hovedfeltet gjennom det meste av løpet. Kanskje han til og med fikk tid til å nyte noen av severdighetene underveis, før han med rundt 100 kilometer igjen av løpet satte opp farten med noen angrep.

Han tok igjen legendene Van Aert og Van der Poel etter at feltet sprakk opp i Montmartre, og så viste han sin klasse i Montmartre-klatringen da han parkerte flere konkurrenter og havnet i front sammen med franskmannen Madouas. Noen kilometer senere stakk han fra Madouas i et flatt parti, men så punkterte han idet han passerte Louvre. Noen kaotiske sekunder senere fikk belgieren en ny sykkel fra teamet sitt, og på den kunne han cruise inn til OL-gull på tiden 6:19:34.

Foran et ellevilt hjemmepublikum, i hjertet av moderlandet ditt. Ingenting kan sammenlignes med det. Valentin Madouas, som er født og oppvokst i Brest, hadde landeveissykling i blodet. Det var faren Laurent Madouas som lokket Valentin til å følge i hans fotspor – eller snarere hjulspor. Valentin er kjent for å være en puncheur – en spesialist i bakkete terreng. Det betydde at OL-traseen i Paris skulle være ideell for ham.

Rytteren fra Groupama-FDJ kjempet seg gjennom feltet og holdt følge med de nederlandske og belgiske titanene gjennom Montmartre før han endte i en duell med Remco Evenepoel og sikret sølvmedaljen. Vel fortjent!

Olympiske mestere er annerledes bygget. Det er ikke lite som skal til av ferdigheter, viljestyrke og vinnervilje for å nå helt til topps i idretten din. Remco, Filippo, Valentin og Grace vet at det må hundre prosent innsats til for å lykkes. Og for å nå toppen trenger du også utstyr du kan stole fullt og helt på. Det er derfor OL-mesterne bruker vår komponentgruppe DURA-ACE R9200. Her er hver eneste komponent designet, finpusset og justert for at du skal oppnå drømmene dine.

Og for å gjøre disse drømmene om til en gullmedalje – eller til og med to.