«Dagslyset er allerede i ferd med å forsvinne på den blyfargede vinterhimmelen. Fra den islagte veien reflekteres lysene våre som i et speil, og vi har bare kommet halvveis så langt som vi hadde tenkt. Vi skulle egentlig spise lunsj i Göteborg, men rundt oss er folk på vei hjem til middag. Vi må nok legge om planen.»
Når blir egentlig en sykkeltur til et eventyr? Når det uventede blir normalen. Når du flytter grensene for hva som føles mulig – og kanskje også fornuftig.
Mark Beaumont er ikke ukjent med episke sykkelturer. Men istedenfor å se sørover, som de fleste landeveissyklister gjør når vinteren kommer, dro han nordover – til Norge.
Kompanjonger
Kompanjongene hans på denne 1000 kilometer lange turen var en Argon18 landeveissykkel utstyrt med Shimano DURA-ACE Di2 for 12-delt samt hans gode, gamle sykkelkompis, fotografen Markus Stitz. Og de har god erfaring med langturer: Begge har syklet jorden rundt, og Mark har i tillegg verdensrekorden på 79 dager. Nå ville de prøve seg på kremen av vintersykling – og én siste stor tur sammen i 2022.
For eventyrere som disse to kan «hjemme» iblant være både overalt og ingen steder på en gang. Men er du i tvil, er nok «hjemme» stedet du er fra – og siden Markus kjenner folk både i Oslo og Berlin, ble starten og slutten på ruten lagt til de to byene. Etter å ha ordnet med logistikken la de opp en rute som ville sett hard ut selv på sommerstid, for ikke å snakke om når det valgte tidspunktet er dagene rett før jul.
Gjennom fire land
De to vinterkrigerne syklet fra 18. til 21. desember. Ikke for å sette nye rekorder, men for å teste giret og seg selv gjennom fire land som alle er kjent for å være utfordrende å sykle i om vinteren. De begynte i snø og is i Norge og tok seg nedover svenskekysten med mål om å komme seg helt til Berlin på bare tre og en halv dag – så de ikke gikk glipp av julenissen.
Det utvalgte utstyret
Noen ville kanskje valgt terrengutstyr til en tur som dette, men Mark bestemte seg for å bruke sin DURA-ACE Di2-utstyrte landeveissykkel med 50 mm DURA-ACE-karbonhjul og 34 mm brede dekk, som passer perfekt på Argon18-rammen. Han satte sin lit til at dette proffoppsettet ville tåle vinterforholdene i nord. Men hadde han rett i det?
Etter en hektisk helg med klargjøring av sykler og utstyr la våre to helter i vei i den bitende Oslo-kulda. Selv om de hadde planlagt turen nøye, tok de ingen sjanser, så de hadde med seg alt de kunne komme til å trenge på et såpass vågalt eventyr i desember. Mange års erfaring kan komme godt med her, og særlig Mark vet hva man bør ha med – og hvor det bør være på sykkelen.
Ut i den kalde vinden
Snøen ligger tykt på bakken, og himmelen er klar i Oslo. Temperaturen ligger på friske -6 ºC, men den kalde vinden får det til å føles enda kaldere. Den første etappen er forholdsvis «kort»: Mark og Markus skal bare tilbakelegge 150 kilometer, men dagen føles nesten som kvelden her oppe på denne tiden av året. Solen går ned klokken fire i den norske hovedstaden, og da gjør temperaturen det samme, men våre fryktløse to fortsetter ferden inn i motvinden.
Lykkelig uvitende om hva de har foran seg, koser Mark og Markus seg med turen gjennom snø og is. Og de sliter med glatta iblant, selv med 34 mm-dekk. Men det var jo dette de kom hit for – det føles egentlig som en juletur, en helt annen opplevelse. Bare det å holde varmen i denne temperaturen krever sine kalorier, så det er viktig å få i seg nok mat.
Kollisjoner på glatta
De to visste selvsagt at forholdene ville være tøffe. Det de imidlertid ikke forutså, var det iskalde regnværet som skyllet over Nord-Europa den første kvelden av turen, noe som gjorde veiene såpeglatte og livsfarlige. Det siste strekket inn i Sverige skulle vise seg å være umulig å sykle uten å risikere knall og fall. Selv til fots måtte man ha god balanse og gode nerver her. Etter en liten diskusjon ved svenskegrensen bestemte de seg for å haike den siste biten til hotellet i Sverige. Antallet kolliderte biler de ser langs denne korte strekningen, bekrefter at de har tatt det rette valget.
Middagstid
På dag to våkner Mark og Markus til en mørk himmel. 300 kilometer sørover står på menyen, men været har visstnok andre planer. Det er fremdeles snø i luften og is på veien. De kommer seg i gang, men målsettingen virker i overkant ambisiøs – de hadde planlagt å ligge på et snitt på 22 kilometer i timen, men det klarer de aldri. De fortsetter likevel ufortrødent videre i den ulende motvinden, men istedenfor å nå Gøteborg rundt lunsjtid, kommer de dit idet gøteborgerne sitter klare med middagsmaten.
På sett og vis er det hele i ferd med å bli det eventyret de var ute etter. En innholdsrik utfordring som de kommer til å huske – og som virkelig presser dem. Skal de rekke å komme frem før julefeiringen, må de pønske ut en god plan kjapt. Erfarne som de er, forstår de at den eneste måten å komme seg til Berlin i tide på er å hoppe over Danmark og ta fergen fra Gøteborg til Kiel helt nord i Tyskland.
En følelse av nederlag
For noen kunne dette medført en følelse av nederlag, men denne duoen har allerede bevist hva de er gode for med ryggen mot veggen. Mark vant GBDuro-rittet i 2021 og satte ny rekord i North Coast 500 året etter, da han fullførte den 830 kilometer lange ruten på knappe 29 timer. Han vet hva det vil si å grave dypt, men han vet også å kose seg på veien, uansett vær.
Litt juling
Det er ikke bare de to syklistene som får litt juling på turen, det gjør også utstyret deres. Snø, is, grus, salt og søle – dette er omtrent så ille som det kan bli. Mark er likevel fornøyd med valget sitt. «Det er deilig å vite at man ikke trenger å bekymre seg for giret», sier han. «Man kan bare konsentrere seg om å holde seg på hjulene og i bevegelse. Det er nydelig å kjenne at hvert eneste girskift er like presist som da vi begynte. Også bremsene virker å klare seg godt, selv om ikke mange proffryttere hadde valgt denne Shimano-gruppen under disse forholdene. Jeg er veldig glad i det bekymrings- og problemfrie oppsettet. Ikke engang batteriet ser ut til å bry seg om minusgradene – det klarte seg fint uten opplading. Det er rett og slett imponerende hvor mye dette giret tåler.»
Ubønnhørlig
Fergen over Kattegat blir en hyggelig overraskelse. Mark og Markus får seg litt varme og komfort på veien til havnebyen Kiel, istedenfor Rostock som de egentlig hadde planlagt. Dessverre blir de møtt av regnvær igjen så snart de sykler ut av fergen. Det er riktignok ti grader varmere her, men det regner ubønnhørlig på veien sørover langs den tidligere grensen mellom Vest- og Øst-Tyskland. På grunn av endringen i planene må de nå sykle 350 kilometer fra Kiel til Berlin istedenfor 230 fra Rostock, hvor de egentlig skulle ha startet denne siste etappen.
Idet fergen legger til kai i Kiel klokken ti om morgenen, bestemmer de seg derfor for å dele opp den siste etappen i to. Landskapet er skjult av flere lag med skyer og tåke der de trår seg gjennom den endeløse disen. Heldigvis har begge to ikke bare velutstyrte sykler, men også riktig lagvis bekledning for en maratontur som dette.
Omsider klarner været, og Berlin kommer til syne idet solen går ned. De velger byens landemerke Brandenburger Tor som turens offisielle sluttpunkt. Mark setter pris på å bytte ut syklingens ro med byens ståk.
Meditasjon
Mark brukte denne tøffe turen som en form for meditasjon. «Vi prater som regel ikke så mye når vi sykler, men vi har det moro og ler mye når vi støter på motgang eller under matpausene», sier han. «Det liker jeg godt, og vi er begge såpass vant til å sykle alene at det er deilig bare å kunne dele stillheten også. Det er best å sykle med folk og utstyr du stoler på – og som stort sett klarer seg selv.»
Til slutt hadde Mark og Markus syklet nesten 600 kilometer på tre og en halv dag. De er begge enige om at partiet i det vinterlige Norge var den vakreste og mest inspirerende delen av turen. «Hvis du har lyst på et skikkelig vintereventyr, da bør du ta med deg sykkelen til mørket og snøen», sier Mark. «Det selvsagt også fint å sykle på Mallorca, men sykkelen min klarte seg like så godt her oppe i vinterlandet. Hvis du er ute etter en utfordring for ikke bare kroppen, men også sinnet og giret, bør du ta med deg landeveissykkelen til Skandinavia om vinteren», sier han med et stort smil om munnen.
Om Mark Beaumont
I løpet av de to siste tiårene har Mark flyttet grensene for endurance-sykling, holdt tusenvis av foredrag og jobbet i over 100 land. Han har en rekke Guinness-verdensrekorder, blant annet er han den raskeste til å sykle jorden rundt. Han bor i Edinburgh i Skottland med kona Nicci og deres to døtre.
Del denne artikkelen
