Shimano-laget 2022

Landeveissesongen har sust av sted som Wout van Aert suser av gårde på sykkelen. Det føles som om Omloop Het Nieuwsblad var i går, og vi hadde hele året foran oss. Men plutselig nærmer vi oss avslutningen på 2022. Både tiden og rittene flyr.

Vi har vært vitne til en oppvisning i spennende action og dristige manøvere, og underveis har vi både fått noen velkjente vinnere og noen skikkelige overraskelser. 

Shimano kan i år feire seier i alle de tre Grand Tour-rittene samt en rekke monument-triumfer med sin nye komponentgruppe R9200 DURA-ACE for 12-delt. En rask, presis og hundre prosent pålitelig gruppe som er kremen av Shimanos landeveisteknologi. Den er laget for å innfri kravene til utøverne som alltid er ute etter det beste og aldri inngår kompromisser. Og den er førstevalget blant mesterne, noe man ser av vårt utvalg av sesongens beste ryttere.

Remco Evenepoel (Quick-Step Alpha Vinyl)

Alle visste at Remco var et enormt talent, men det var først i 2022 han virkelig sto frem og beviste det. Han la lista ved å klatre helt til topps på pallen allerede i sitt første ritt for sesongen – førsteetappen av Volta a la Comunitat Valenciana. Etter det gjorde han det til en vane å vinne.

Triumfen i Liège-Bastogne-Liège var hans største i karrieren til da, men det skulle vise seg å bare være oppvarming til sommeren. Sett i ettertid burde måten han gjorde det på – et solobrudd i over 30 kilometer – ha vært en advarsel for resten av feltet. 

Etter å ha dominert Tour of Norway og vunnet tempoetappen i Tour de Suisse ledet han Vuelta a España gjennom det meste av rittet. Måten han parkerte rivalene på i de tøffe fjelletappene i åpningsuken, utgjorde forskjellen og kommer definitivt til å bli husket.

Kronen på verket for Evenepoels strålende sesong var den overlegne seieren i VM i landeveisritt i Australia, hvor han hentet inn bruddet og deretter stakk ifra på egen hånd. Når Evenepoel trår til for fullt, virker det ikke som noen av utfordrerne har noe å svare med. Så det er kanskje ikke så overraskende at mannen i regnbuetrøya er på alles lepper.

Jai Hindley (Bora-Hansgrohe)

Mannen fra Perth viste en enorm vinnervilje under Giro d’Italia. Mens de andre rivalene i tur og orden måtte gi opp å holde følge med leder Richard Carapaz, holdt Hindley seg på ecuadorianeren som en klegg gjennom rittets tøffeste klatringer.

Men avgjørelsen måtte falle, og det gjorde den på Passo Fedaia den nest siste dagen, da Hindley tråkket ifra på bestemt vis. Resultatet var australierens første Giro d’Italia-seier og en fjær i hatten for Bora-Hansgrohe, som dermed hadde bevist at de var et lag som kunne gå helt til topps i Grand Tours. 

For Hindley var det en søt hevn etter den bitre andreplassen i 2020. Nå står debut i Tour de France for døren, og da får vi se hva denne avslappede klatreren kan få til i verdens største ritt.

Jonas Vingegaard (Team Jumbo-Visma)

Et annet gjennombrudd sto Jumbo-Vismas blendende danske for. Han kom til årets Tour de France som regjerende toer, og fikk nok litt ekstra motivasjon av at Grand Départ var lagt til København.

Vingegaard lot seg ikke affisere av verken utfordringene med brosteinene i årets Tour de France-utgave eller Tadej Pogačars gode start. Rittet tok virkelig fyr i 11. etappe, da Vingegaard tok nesten tre minutter på sloveneren opp Col du Granon etter gjentatte angrep. En sånn margin hadde ingen trodd var mulig.

Gjennom hele resten av rittet sto Vingegaard imot rivalenes angrep og viste sin overlegenhet. Han vant dessuten sin andre etappe på Hautacam. Det var en fortjent Tour-vinner. Og han fikk også ros for sitt fair play, da han ventet på Pogačar etter et fall i en nedstigning. Vi får utvilsomt oppleve flere store øyeblikk fra Vingegaard – og flere tøffe dueller mellom ham og Pogačar.

Lorena Wiebes (Team DSM)

Med mindre du er blant de mest oppvakte, trenger du en kalkulator for å holde styr på alle seirene til Lorena Wiebes. Det finnes knapt en jevnere eller mer pålitelig spurter. I finaleetappene virker hun å ha et annet gir enn rivalene – noen få saftige tråkk, og Wiebes har parkert motstanderne.

I det som var hennes beste sesong til nå i karrieren, vant hun to Tour de France Femmes avec Zwift-etapper, EM i landeveissykling, Ronde van Drenthe, tre Women’s Tour-etapper og gjorde rent bord under RideLondon Classique – totalt 23 seire på 23-åringen.

Wout van Aert (Team Jumbo-Visma)

Finnes det noe Wout ikke kan? Han vant tre Tour de France-etapper på tre vidt forskjellige måter – soloangrep, massespurt og tempo. Det var liten tvil om hvor den grønne trøya ville ende. I tillegg kan vi nevne Omloop Het Nieuwsblad, pallplasseringer i Paris-Roubaix og Liège-Bastogne-Liège, samt flere triumfer mot klokka. 

Men den uovertrufne styrken og allsidigheten hans kan også være en svakhet, ettersom de andre rytterne ofte regner med at han skal gjøre jobben. Så det er kanskje ikke så rart at monument-triumfene glapp med knapp margin i 2022. 

Wout imponerer fortsatt stort, men hans franske høyre hånd tiltrakk seg også oppmerksomhet. Jumbo-Visma-nykommer Christophe Laporte virket bare å bli bedre og bedre jo lenger ut i sesongen vi kom. En etappeseier i Paris–Nice, der laget hans for øvrig tapetserte pallen, var et forvarsel på etappeseieren i Tour de France, som han sikret seg mens han beskyttet lagkaptein Jonas Vingegaard. Og sølvet under VM i landevei i Australia var en bekreftelse på at Jumbo-Visma nå har en skremmende god bredde i stallen sin.

Marta Cavalli (FDJ-Suez-Futuroscope)

Denne italieneren ble vårkalenderens noe uventede snakkis. Cavalli vant både Amstel Gold Race og Flèche Wallonne, og la til en 5. plass i Paris-Roubaix innimellom der. Det er ikke verst for en 53 kilo tung klatreekspert som trives best i fjellet, noe hun demonstrerte ved å krysse målstreken først i Mont Ventoux Dénivelé Challenge.

Hun fulgte opp med andreplass i Giro d’Italia, der hun gikk til angrep på lederen Annemiek van Vleuten i de bratteste stigningene. Selv om en velt satte henne ut av spill i Tour de France Femmes avec Zwift, var hun etter manges mening den store gjennombruddsrytteren i damenes WorldTour i år, etter å ha tatt steget fra bakevja til fronten. Italia har en meget spennende generasjon av ryttere på gang.

Biniam Girmay (Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux)

Når vi snakker om gjennombruddene i 2022, er det vanskelig å komme utenom Biniam Girmay. Unggutten er fra Eritrea, men han elsker den belgiske sykkelsporten. I sin første sesong på WorldTour-nivå viste han hva han var god for i Ghent-Wevelgem, der han spurtet fra Christophe Laporte etter et brudd og ga fansen et av sesongens store øyeblikk.

Han bekreftet sin klasse og allsidighet under Giro d’Italia med en hardt tilkjempet etappeseier over Van der Poel. Og det han gjorde etter rittet var også minneverdig – da han spratt proseccoflaska på podiumet og fikk korken rett i øyet. Aldri før har afrikansk sykling hatt en utfordrer som dette – en som kan ta seg over de tøffeste klatringene og slå de beste i spurten. Så Biniam er en fantastisk nyhet.

Marianne Vos (Team Jumbo-Visma)

Tiårene går og generasjonene endrer seg, men Marianne Vos holder det gående: med den samme klassen, taktiske kløkten og seierstakten som alltid. I år tok hun to etappeseire i både Giro d’Italia og Tour de France, hvor hun også sikret seg den grønne trøya. Hun ble snytt for en tredje der av Cecilie Uttrup Ludwig (FDJ-Suez-Futuroscope), som også hadde en glitrende sommer.

Frøken Allsidighet sparte det beste til slutt: fire etappeseire i Tour of Scandinavia. Nå venter sykkelcross-sesongen og mer heder og ære for dama som mange mener er tidenes beste kvinnelige syklist.

Primož Roglič (Team Jumbo-Visma)

Det må være lov å hevde at ingen ryttere hadde mer uflaks i 2022 enn stakkars Primož. Han ble stoppet av fall i både Tour de France (selv om han likevel fungerte som Robin for Vingegaards Batman) og i Vuelta a España. Men vi må ikke glemme at det var høydepunkter også: Sloveneren gikk til topps i både Paris–Nice og Critérium du Dauphiné. 

Han er kongen av comebacks og en mester til å takle motgang, så regn med å se ham tilbake i fronten og med bedre hell i 2023. Det kan iallfall ikke bli særlig mye verre.

Mathieu van der Poel (Alpecin-Deceuninck)

Mathieus store høydepunkt i år var Flandern rundt. Han var den eneste som klarte å holde følge med Tadej Pogačar da sloveneren ga alt på Paterberg. Og i avslutningen fremviste MVDP all sin kløkt og sluhet da han slo rivalen i spurten idet forfølgerne tok dem igjen. 

Denne flyvende hollenderen kunne ikle seg maglia rosa etter å ha vunnet førsteetappen av Giro d’Italia, og han gikk i bresjen for flere brudd der. Han klarte ikke å opprettholde den samme gode formen i resten av sesongen, men man kan ikke sies å ha hatt et dårlig år når man har fått et nytt monument-trofé i skapet.

Dylan van Baarle (Ineos Grenadiers)

Andreplass i Flandern rundt var et tegn på at Van Baarle var i form, men det var uken etter i Paris-Roubaix at han var virkelig elektrisk. 

I en veldig rask utgave, mer støvete enn det diabolske «Helvete i nord», gjorde han alt rett og syklet de siste 19 kilometerne alene. 30-åringen er som regel ikke den største favoritten før et ritt, men han er en sterk, smart og klinisk rytter.

Grace Brown (FDJ-Suez-Futuroscope)

Med sin styrke og timing har Brown etablert seg som en farlig utfordrer i brudd og temporitt. Andreplass i Liège-Bastogne-Liège var høydepunktet på våren, før hun deretter sto frem på britisk grunn med en etappeseier i Women’s Tour og gull i tempo under Samveldelekene.

En ny etappeseier i Ceratizit Challenge i Spania fulgte, før den største triumfen kom på hjemmebane. Nær hjemstedet i Australia slo hun nesten Ellen van Dijk i temporittet og sikret seg VM-sølv. Den jevne fremgangen fortsetter for Brown, som kom relativt sent i gang med sykling på toppnivå. Kanskje blir det flere høydepunkter i 2023.

Richard Carapaz (Ineos Grenadiers)

Det store smilet kan få ham til å virke uskyldig – helt til han setter inn støtet på motstanderne. Jai Hindley hindret at Carapaz tok sin andre seier i Giro d’Italia, da Hindley overtok maglia rosa nesten med målstreken i sikte. Deretter glapp håpet om sammenlagtseier allerede tidlig i Vuelta a España, og han måtte ta en revurdering.

Carapaz kanaliserte skuffelsen inn mot etappeseire, og tok tre av dem pluss klatretrøya. Han er en «syklistenes syklist» – med et helt unikt instinkt for å vite når det lønner seg å sette inn støtet. EF Education-EasyPost har signert denne diamanten til 2023-sesongen.

Lagkamerat Geraint Thomas viste også nok en gang at han kan ta etappeseire. 36-åringen eldes som en god vin: Han tok både tredjeplassen i Tour de France og vant Tour de Suisse – et av få av de ukelange etapperittene han manglet på merittlisten.

Neutral Service

Topprytterne er så heldige å ha en stor gjeng med snarrådige hjelpere i blått til å passe på seg. Under de største rittene er Shimano Neutral Service-teamet på plass med sine biler og motorsykler for å hjelpe til med hjulskift, reservesykler og andre mekaniske problemer. Mekanikerne våre er alltid klare til å bidra fra sitt mobile verksted.

De er der året rundt, enten det er på brosteinen i Paris-Roubaix, grusen i Strade Bianche, den svingete asfalten i junior- og pararitt eller i Tour de France Femmes avec Zwifts fjell og daler. Det er seks Neutral Service-team i drift rundt i Europa, og totalt dekker de 560 rittdager. Sporten hadde simpelthen ikke vært den samme uten dem.