Det finnes ingen andre ritt som Paris-Roubaix. Det er en skikkelig prøvelse for både syklister og syklene deres. Finn ut hvordan du bør sykle på brosteinen, og hvilket oppsett du bør velge ifølge ekte «pavé afficionados».
Fra Compiègne til Roubaix. Fra jevn asfalt til flere århundrer gammel brostein. Brostein som får sykkelen til å kjennes som en slagdrill. Du klamrer deg fast for livet, og støyen er så overdøvende at du knapt hører dine egne tanker. Beina verker, og lungene er i ferd med å revne.
Hvem er det som kan like eller drømme om dette? Jo, millioner av mennesker, viser det seg. Syklister er fantasifulle folk – de finner noe magisk i alt fra sølete brosteiner til bratte hårnålssvinger.
Nol van Loon og vennene hans har vært trollbundet av Paris-Roubaix i lang tid. Tolv år på rad har de reist til Nord-Frankrike for å heie på feltet i dette beinharde, 257 kilometer lange monument-rittet. Og er været pent, fyrer de til og med opp grillen. Iblant har de syklet sportive-versjonen på forhånd, mens andre ganger tar de heller en tur mandagen etter rittet.
«Jeg er veldig glad i brostein. Både å sykle på brostein, landskapet rundt veiene og bragdene som er forbundet med brosteinritt», sier Nol. «Hvilke andre sporter kan du stå bare ti meter unna der det skjer? Det er helt unikt.»
Nol er også kjent som Fatpigeon (@fatpigeon.cc) – grunnlegger av et kollektiv av stisyklister som deler historier fra sine turer. Nederlenderen har latt seg lokke tilbake til brosteinen gang på gang gjennom årenes løp. Han har gitt full gass i sportive-versjonen – og sett konkurrentene kollidere rundt seg. Han har syklet ultraritt på brosteinen om natten. Og hva med en nattversjon av Paris-Roubaix? Det er en idé som er villere enn dagens rittkonsept. Nol har gradvis blitt både raskere og sprekere. Og fart har litt å si: Da surfer du på en måte over brosteinen istedenfor å sitte og riste på den.
Nol har den nødvendige kunnskapen for å takle de fleste forhold på brosteinen, og han har utarbeidet et perfekt oppsett. Man kan selvsagt forberede seg ned til minste detalj for utfordringen, men den spesielle tilknytningen til brosteinen? Den er medfødt.
Den nifse skogen
Arenberg-skogen høres kanskje ut som noe fra et folkeeventyr, men det er syklister – ikke unger – som har mareritt om den. På denne snorrette veien gjennom en mørk og fuktig skog er brosteinen så ujevn at veien er stengt for normal veitrafikk hele resten av året.
Når Nol trener her om vinteren, bruker han rittets verste parti – de 30 brosteinspartiene – som startpunkt. Han er tydeligvis glad i juling. Det hjalp heller ikke stort at man ikke kan se enden i morgendisen.
Nol anbefaler at du stiller inn Roubaix-oppsettet etter Arenberg – for takler sykkelen denne djevelske strekningen, takler den alt.
Dekktrykket er såpass avgjørende på disse veiene at verdiene mesterne har valgt, er en godt bevart hemmelighet. Nol, som veier like over 80 kilo, valgte 2,5 bar (36 psi) på sine 30 mm slangeløse dekk. «Det utgjør en stor forskjell. Det gjelder å ha så lavt dekktrykk som mulig for å få bedre grep og redusere faren for punkteringer», sier han.
Et tøft skift
Det kombinerte han med Shimanos ULTEGRA C50-hjulsett, som tok utfordringen på strak arm. Dette er et sett for kresne entusiaster. Her får du en perfekt balanse mellom banebrytende design, ytelse og pris. «Det er lett og aerodynamisk på landeveien, men også bredt nok til å gi dekkene godt feste. Det gir deg den rette følelsen – selv når du sykler med lavt trykk», sier han. «Jeg har hatt noen heftige sammenstøt, der jeg har syklet full fart ned i groper og noen stygge partier. Det har gått bra – så stor takk til ULTEGRA-hjulene!»
Og ULTEGRA R8100-komponentgruppen var like upåvirket av ujevnhetene. Gruppen byr på den banebrytende HYPERGLIDE+-teknologien og en ny, ergonomisk og trådløs cockpit. Med Di2s elektroniske girskift og ekstra knapper på overhåndtakene blir Shimanos berømte, lynraske girskift enda enklere og mindre belastende når hendene verker eller er numne av vibrasjonene. Dermed trenger ikke du å bekymre deg for annet enn å ta deg over den humpete brosteinen.
«Brosteinen i Roubaix er forferdelig, men skogen er sinnssyk – helt latterlig», sier Nol. På én tur punkterte han på begge dekkene kort etter at han kom inn i Arenberg i 60 km/t. Så da sto han der. «Nå som jeg vet hvor forferdelig det er, har jeg alltid et snev av frykt på vei inn i skogen», sier han. «Hver gang slår tanken meg på at det kan skje igjen. Man vet aldri hvor glatt eller fælt det er der – det er som å kjøre inn i det ukjente. Men så blir du umiddelbart møtt av den ristende brosteinen. Da våkner du!»
Det hele ledsages av et orkester av fremmede lyder fra sykkelen: kjedet som klakker mot rammen, og dekkene som smeller mot de ujevne terrenget. Sykkelen blir forvandlet til en villhest.
I selve rittet er den 95 kilometer lange strekninger fra Arenberg til målstreken som regel starten på det som skal skille klinten fra hveten. Det hele begynner i nedoverbakke, slik at hele feltet får opp farten, før veien stiger 1–2 prosent resten av strekket. «Det er altfor langt hver gang», sier Nol. «Det suger kreftene ut av deg.»
Å sykle på brosteinen er en kunst. Det handler om å finne en oppreist sittestilling og å la hendene ligge løst på toppen av styret. Nol foretrekker et høyt gir og lavere tråkkfrekvens for å få bedre feste og kontroll. 75–85 RPM er det ideelle for ham.
På dagens tur var det i det minste tørt, selv om de lumske veiene var dekket med gjødsel. Hva om brosteinen er sølete slik at hjulene blir glatte? «Da er det bare å be til høyere makter!» sier Nol. «Nei, det begynner med å finne den rette linjen. Kronen er det tryggeste, men hvis den er smal, er det farlig når det er vått. Og da kan det være bedre i rennesteinen.»
De fleste brosteinspartier har en såkalt krone – en definert bane hvor det er best å sykle. Men Arenberg går imot den logikken, for her er brosteinene mer kaotiske, så orden og logikk er det bare å glemme.
Her kreves det planlegging, ferdigheter og litt flaks for å lykkes. «Jeg sykler en god del med eks-proff Lars Boom. Han vant den klissvåte Roubaix-etappen i Tour de France (i 2014). Og hans råd er å bare la sykkelen fare. Så lenge du holder farten oppe, er sjansen bedre for å holde deg oppreist», sier Nol.
Jo lenger du kommer i dette «helvetet i nord», desto mer landlige og tidløse blir omgivelsene. Nol liker aller best å sykle alene her. «Det vakreste med Roubaix er tomheten. Som spøkelsesbyene og de endeløse åkrene av ingenting», sier han.
Men når du treffer brosteinene, blir denne naturlige roen gjort om til et hektisk tankespill. «Noe av det jeg liker så godt, er at verden blir så liten. Man har så mye adrenalin i kroppen og samtidig et intenst fokus på å kjøre så fort som mulig, holde seg oppreist og finne de rette linjene. Så all tomheten rundt deg komprimeres ned til et lite fokuspunkt.»
I rittet sørger dessuten knivingen mellom deltakerne for en spesiell dynamikk. Å kjøre fort på brostein er vrient nok, men prøv å holde nervene i sjakk mens du albuer deg frem i 60 km/t. Proffsyklister er noe for seg selv.
På hjul med mesterne
Nols favorittparti er også et av de mest avgjørende i hele Paris-Roubaix: Carrefour de l’Arbre. Det var her 2022-vinneren Dylan van Baarle gjorde utslaget. Det som gjør denne 2100 meter lange prøvelsen ekstra vanskelig, er plasseringen i rittet: 15 kilometer fra målstreken. Her får rytterne brynet seg på vekselvis lange strekker og noen virkelig utfordrende svinger. Å kjører fort i svingene på brosteinsveier som heller utover, er alt annet enn enkelt. Og mange deltakere har måttet bite i det sure eplet her.
«Første gangen min her skjønte jeg ikke bæret av hva som foregikk. Det er helt sprøtt. Men nå begynner jeg å få litt teken på det. Jeg vet nøyaktig hvilke brosteiner jeg skal treffe», sier Nol.
«Før syntes jeg det var veldig vanskelig. Men hvis du sykler svingene på riktig måte, kan du holde farten oppe. Da blir det mye lettere. Du kan bruke hellingen til din fordel. Kjenner du de beste linjene, kan du spare masse krefter. Og dessuten hjelper det å ikke holde for hardt i sykkelen.»
Når Nol sykler inn på André-Pétrieux-velodromen hvor rittet avsluttes, eller ser de berømte, spartanske dusjene der inne, fylles han med nostalgi. «Det er her rytterne har syklet i alle år, og som vi har sett på TV tusen ganger», sier han.
Hans favoritt av alle Paris-Roubaix-utgavene er 2016, da Matt Hayman vant. Det var en ikonisk underdog-historie – en gammel australsk lagspiller som hadde vært skadet, trente seg opp på treningsstativ og så tok steget helt til topps på pallen.
Få andre ritt kan by på så spennende blodslit og minneverdige øyeblikk som dette. Kanskje er det også det tidløse aspektet ved Paris-Roubaix – sykler og utstyr er i konstant uvikling, men likevel handler det alltid om mannen og maskinens kamp mot elementene og fysikken. Stor idrett møter episk drama – og det er alt eller intet.
Da Nol våknet neste morgen var det med verkende håndledd, håndflater og korsrygg – men med like stor lidenskap som før. «Det er en deilig verking, på et vis. Det er på en måte helt greit, siden det er Roubaix og brosteinen som har gitt meg den. Særlig når man ser tilbake på bildene og Stravaen – da er det verdt det.»
Det hadde smertet mer å ikke kunne sykle i disse unike partiene som definerer Paris-Roubaix. «Bare dra og prøv selv», sier Nol. «Du kommer ikke til å angre – selv om du kanskje gjør det et par ganger underveis. Men når du er ferdig, har du fantastiske minner for livet.»
Paris-Roubaix Femmes
Fakta og tall
Dato: 8. april 2023
Start: Denain
Mål: Vélodrome André Pétrieux, Roubaix
Hele ruten: 145,4 km
Brostein: 30 km
Brosteinspartier: 17
Paris-Roubaix
Fakta og tall
Dato: 9. april 2023
Start: Compiègne
Mål: Vélodrome André Pétrieux, Roubaix
Hele ruten: 256,6 km
Brostein: 54 km
Brosteinspartier: 29
Del denne artikkelen
