Kepelmuur er superikonisk. Det kommer mer midt i kvinneløpet, så du har fortsatt litt krefter i beina, men det er aldri lett. Det er også en teknisk start inn i stigningen, fra en bred motorvei til trange gater. Og det blir bare brattere.
Tidligere Flandern-mester tar oss med på de hardeste stigningene på Ronde van Vlaanderen
I likhet med Team Sunwebs Coryn Rivera er klatringene i Flandern seige, tøffe og enkle å undervurdere basert på høydeprofilen alene. Rivera kommer fra solfylte Sør-California, men hun har funnet suksess på de kalde, våte brosteinene og de bratte korte fjellene i Belgia. Hun er den eneste amerikanske vinneren av den berømte Ronde van Vlaanderen i løpets 103 år lange historie. Her tar mesteren oss gjennom de fem tøffeste stigningene i Flandern og hvordan det føles å takle hver klassiske klatring.
Oude Kwaremont
2,2 km lang
93 meter klatring
4,2 prosent stigning (11,6 prosent maks)
Kwaremont er den tøffeste for meg. Den er akkurat lang nok, akkurat bratt nok og akkurat tøff nok til at du skal lide. Selv om du føler deg bra, kommer det ikke til å føles bra. Det er der jeg ble droppet det året jeg vant. Det er bare en «sufferfest», og starten inn i den er supersmal. Du har ingen hastighet inn i stigningen, du må bare drar deg selv over den. Det er et par flatere partier på den, men den er veldig lang.
Kruisberg/Hotond
1,8 km lang
87 meter klatring
4,8 prosent stigning (9 prosent maks)
Veiene er smale og tekniske inn i Kruisberg. Du begynner allerede å klatre på asfalten og går deretter over i ca 300-400 meter superbratte brostein. De er veldig tøffe, og du får ingen fart der.
Paterberg
0,4 km lang
48 meter klatring
13,7 prosent stigning (20 prosent maks)
Hvis du er fresh og du kan begynne på Paterberg med gode ben, så er det faktisk min favoritt. I Flandern er det siste stigning, og den er kort, men så bratt, så det føles faktisk som om det fortsetter for alltid. Den er bratt og skikkelig humpete, og du må bare holde ut. Det er så bratt at det er nesten som cyclocross, og du må finne en god linje. Hvis grøfta er ledig og du kan sykle grøfta, er det min beste linje.
Kanarieberg
0,9 km lang
85 meter klatring
7,7 prosent stigning (14% max)
Denne er ikke brosteinsbelagt, men det er stigningen der løpet virkelig begynner å utfolde seg. Det begynner på noe som ligner en motorvei, og så prøver alle å svinge inn på en halv fil for biler. Du går fra å være 15 ryttere bredt til tre i bredden, og det er en kamp til denne svingen. Og så må du klatre.
Muur van Geraardsberge
0,9 km lang
63 meter klatring
9,0 prosent stigning (20 prosent maks)