I Polen finner du ikke fjell som dem du ser i Alpene, Pyreneene eller Dolomittene. Men de vakre fjellkjedene der kan være utrolig sjarmerende.
Det som kjennetegner disse områdene, er mangfoldet i naturen og landskapene. Hver fjellkjede har en unik og særpreget karakter. Her finner du lange motbakker med vakker utsikt, skarpe og utfordrende bakker, uberørte områder og svært urbane turistområder.
Jeg vil presentere Beskidene for deg – de er både grønne og ville. Her finner du strekninger med perfekt asfalt, men også steder der du bør gå av sykkelen.
Beskidene i Schlesien er Polens nest største fjellkjede, og den rikholdige kulturen her tiltrekker seg stadig turister. Dette er fjellene som ligger nærmest mitt hjerte, der jeg tilbrakte en stor del av barndommen. Jeg kommer hit ofte, siden det ligger bare et steinkast hjemmefra.
Jeg kjenner så godt som hver eneste vei her, så ruten jeg har laget, er basert på kompromisser mellom vanskelige motbakker og steder med lite trafikk. Det er ganske mye sykling involvert – ruten er 130 km lang og dekker 2000 høydemeter. Men tro meg når jeg sier at dette bare er en liten bit av det du kan oppleve her.
Dagen starter tidlig – jeg er ved starten i Wisła-området før kl. 9 for å unngå mye av morgentrafikken. For å få en følelse for stemningen i fjellene med en gang, har jeg planlagt ruten slik at starten er ganske krevende – vi starter med 300 høydemeter umiddelbart. Og oppoverbakker har aldri vært min spesialitet.
Terrenget er typisk for Beskidene: Omkranset av skog, ingen slående utsikt, men flott, frodig og grønt. Jeg er halvveis til toppen når det begynner å mørkne fordi regnet er på vei inn. Ved slutten av motbakken har jeg selskap av et varmt, beroligende duskregn.
Etter den første bakken sykler jeg inn i små tettsteder i Beskidene og begynner å oppleve kulturen i området. Jeg sykler ned bakkene forbi fargerike hus, treskulpturer og gressende høylandssauer.
Snart når jeg Koniaków, der motbakken opp til Ochodzita starter. Dette er den lengste og nest vanskeligste bakken på denne ruten, og den slutter med en lokal restaurant og flott utsikt. Toppen er imidlertid ikke stedet å stoppe på. Koniaków er hovedstaden for polske blonder, og museet som ligger halvveis opp innkjørselen, er absolutt verdt å stoppe på.
Bygningen er dekorert med flotte mosaikker, og inne i den finner du unike utstillinger med blonder og historien om dem, fortalt gjennom bemerkelsesverdige, gamle bilder.
Når jeg når toppen, passer jeg på å forevige panoramautsikten over Beskidene. Det neste blir nesten 30 kilometer med slake nedoverbakker på buktende stier. Kvaliteten på veiene her er svært god. Asfalten er jevn og uten hull. Det eneste som trekker ned, er at det er mye trafikk her, så du må konsentrere deg for fullt. Polens kjørekultur har fortsatt en lang vei å gå.
Kilometerne raser forbi, og langs veien ser jeg noen vakre tettsteder, som Laliki, Rajcza og Milówka. Herfra begynner motbakkene igjen, og ensformigheten avbrytes av to utfordrende, men korte bakker.
Etter at du har syklet ned strekningen, blir ruten vakrere igjen – her går veien langs bredden av Żywiec-innsjøen. Jeg hadde flaks her, for da jeg syklet denne ruten jobbet de med å bygge en ny vei, så den var stengt for biltrafikk. Til vanlig kan man forvente mye trafikk her, siden mange reiser til sommerhyttene sine rundt innsjøen. Veien snor seg mellom trærne, og her og der avsløres en flott panoramautsikt over innsjøen.
Etter de små tettstedene skal vi til Szczyrk, som er regionens nest største by. Her er det mange alternativer, men jeg har valgt ut Ski & Bike-kafeen. Den har unik stemning og en interesse for sykler, akkurat som oss.
Mens jeg drikker kaffe snakker jeg med eieren om sykling og kafeens historie. Om lidenskapen hans for sykler – han bygger sine egne. Jeg ser mange av eksemplene med egne øyne.
Jeg får kaffekoppen til å vare så lenge jeg kan. Grunnen til det er enkel: Foran meg ligger den siste og vanskeligste motbakken, Salmopol-passet. Selve strekningen er over 7,5 kilometer med motbakker med en gjennomsnittlig stigning på 5,6 %. Etter å allerede ha syklet 100 km kan denne bakken føles ganske utfordrende.
Bakken starter jevnt og blir gradvis mer utfordrende.
Mens jeg syklet opp, hadde jeg tid til å tenke over at for bare et år siden ville det aldri ha falt meg inn å planlegge og sykle denne ruten. Jeg hadde alltid unngått de mange høydemeterne, og å sykle helt til toppen var som tortur. Men jeg fikk en ny tilnærming da jeg innså at livet mitt alltid har funnet sted rundt fjell. Som barn var det fotturer, etter det løp jeg ultraløp, og biten som manglet, var ganske enkelt å sykle i fjellene.
Jeg tilnærmet meg dette gradvis: Jeg begynte med små bakker og økte vanskelighetsgraden over tid ved å legge til mer og mer stigning. Det er sånn du virkelig kan nyte å sykle i fjellene, du må like det og forberede deg. Tankerekken min er over, og jeg står på toppen av Salmopol-passet. Dette stedet kalles det hvite korset på folkemunne, og dessverre må jeg skuffe deg: Du får ingen imponerende utsikt på toppen, bare en parkeringsplass for biler.
Jeg tar på meg vindjakken og sykler nedover i retning Wisła. Turen ned er lett og behagelig og slutter nedenfor hoppbakken. Nå er jeg faktisk på sluttstreken – jeg har bare igjen en rett vei til byen.
Det var en flott dag på sykkelen.
Hvis du ikke har vært i Beskidene ennå, kan du belage deg på å bli sjarmert av den intense frodigheten og de mangfoldige landskapene.
Her finner du folketomme områder, men også steder der det er mye biler og turisttrafikk. Veiene er av god kvalitet, og motbakkene er ikke bratte, bare lange og utfordrende.
Hvis du vil prøve andre ruter, kan jeg anbefale disse klassikerne:
Den lille Beskidene-sløyfen, 102 km og 1680 høydemeter
Den store Beskidene-sløyfen, 141 km og 1320 høydemeter
Om Jacek
Jeg heter Jacek Thomann, jeg bor i Polen og er lidenskapelig interessert i sykler, ingeniørteknikk og foto. Det at jeg kan kombinere disse tingene og utforske hjemlandet mitt, er en drøm som har blitt til virkelighet.
Del denne artikkelen
