Les Lacets de Montvernier («Montverniers skolisser») ligger i hjertet av Maurienne-dalen, som utvilsomt er ett av de mest kjente og kjente områdene i verden for sykling. Tour de France-legender som Col du Madeleine, Galibier, Glandon og Croix de Fer er alle i nærheten. Denne perlen er like berømt, men likevel skjult for mange. En skjult juvel som bare venter på å bli oppdaget - og lagt til i ruten din.
Denne klatrestrekningen ble bygd ut i 1934, samtidig som Sa Calobra på Mallorca, og var ikke en del av Tour de France-historien før i 2015. Den er en del av etappe 11 av årets Tour de France, en etappe som fører syklistene opp 3 legendariske stigninger, Col du Telegraphe, Col du Galibier og deretter inn på Col du Granon Serre Chevalier.
Når du sykler eller kjører nedover dalen fra La Chambre (starten av Col du Glandon ... og Madeleine!) kan du lett risikere å gå glipp av denne stigningen. Gjemt bort i fjellheimen, uten store skilt og fanfarer, en belønning for de som kjenner den, og noe som burde bli en del av din tur til dette området.
Det hele begynner ved en liten landsby som kalles La Tour-en-Maurienne, hvor du kjører forbi en gul jersey-farget Tour-de-France-sykkel og et skilt som viser vei til Col du Chaussy par Les Lacets (via skolissene!). Men fremdeles ikke noe skilt som viser at du er i ferd med å sykle til noe helt spesielt.
Mens du er i landsbyen, er du nødt til å stirre opp mot klippen ovenfor for å se stigningen, og etter noen hundre meter fra landsbyen fører veien bort fra den. Det er ikke en spesielt lang eller krevende stigning, den er bare 3,4 km lang med en gjennomsnittlig stigningsprosent på 7,9 %, men du begynner straks å få en fantastisk utsikt over dalen nedenfor.
Når du klatrer bort fra den mer frodige, treprydede delen, begynner veien (supersmal allerede her) å smyge seg inn mellom klippene, med trange kurver og kompresjoner. Etappe 11 er en lang dag (152 km) og dette er bare starten, men hvis denne stigningen skulle være på slutten av etappen, ville dette absolutt vært et godt stekk å sette inn støtet. Ingenting er mer demoraliserende for en syklist enn ikke å kunne se konkurrentene sine foran seg.
Hvor mange hårnålssvinger?! – Her kan du glede deg over hele 17 av dem, og når du deler avstanden mellom start og mål på hårnålssvinger og antall, har du en hårnålssving hver 150. m du kan slynge deg rundt. Helt vilt!
Venstre, høyre, venstre, høyre - med en slik intensitet i hårnålssvingene er det vanskelig å ikke ta med seg energien inn i syklingen, hver sving gir en ny utsikt, du vil så gjerne se hva som kommer rundt neste kurve, men dessverre tar det en gang slutt (i motsetning til mange andre klatreetapper er det her ingen skilt som forteller deg nummeret på svingene), når du møter en rett strekning som fører deg til et banner på siden av veien. Jeg er ikke sikker på hvem som startet tradisjonen med å sette sykkelen ved toppen av klatreskiltet, men det er jo absolutt verdt å legge en ny til samlingen.
Min tur - og utstyret jeg brukte? Jeg er heldig nok til å ha det nye gruppesettet Shimano Dura-Ace R9200-serien på min Wilier Filante SLR. Jeg er en stor fan av 52-36 foran (en flott allrounder når det gjelder topphastighet, men også bedre utveksling til bratte stigninger) og jeg elsker den nye 11-34-kassetten. Den gir meg nesten 1:1, noe som er helt topp for meg, siden jeg er en stor fan av å holde høy tråkkfrekvens for å holde melkesyren unna.
Sykkelbildet er ferdig, og nå har du et valg. Du kan enten sykle opp og over og dra ned langs en ny rute, eller nyte en av verdens beste berg-og-dal-baner for sykler. Vi har jo ikke noe valg. Nyt det!!
