Sidevind kan bryte opp hele felt og rutinerte team på bare noen sekunder. Den kan koste ryttere flere minutter i en etappe og frarøve dem de sammenlagte resultatene de hadde håpet på. Men du kan lære å bruke den til din fordel. Bli med oss til Flandern for å finne ut hvordan du kan takle sidevinden.
Finn din plass i formasjonen
Sykling i sidevind er en av de vanskeligste tingene å mestre i sykkelritt. Det er mer uforutsigbart enn å klatre opp et fjellpass eller delta i en massespurt. Det å kunne tyde vinden og kjenne veien, reglene og den beste teknikken, kan hjelpe deg med å overleve, lykkes og kanskje oppnå et overraskende resultat.
Hver eneste sykkelsesong inneholder noen Grand Tour-overgangsetapper som ser uskyldige ut. De er hovedsakelig flate og er laget for å komme seg fra ett område i Italia, Frankrike eller Spania til et annet. Ruten følger vanligvis brede, rette regionale veier som strekker seg over mange kilometer. For disse etappene håper arrangørene på godt med vind.
Det er fordi en gjeng med proffsyklister som kjemper om posisjoner og sliter med å holde seg ved hjulet foran seg, kan være ett av de mest spennende elementene i et ritt for tilskuerne – og det mest nervepirrende for rytterne. Brecht Dhaene, tidligere proffsyklist og gjeldende landeveiskaptein for Team Bataia, forklarer det slik: «De fleste ryttere frykter at formasjoner eller pacelines skal dannes. Det er fordi at hvis du ikke henger med når feltet deler seg, kan du tape mye tid mens du jakter på en gruppe foran deg. Men som lag kan dere virkelig gjøre rittet tøft og sørge for at enkelte motstandere sliter hardt – hvis dere har peiling på dette.»
Fly som en Flandrien
«Som du sikkert kan forestille deg, ser det ut til at enkelte nasjonaliteter er flinkere i denne helt spesifikke taktikken enn andre. Du må ha en stor motor for å kunne fortsette å levere watt, og god selvtillit og evne til å håndtere sykkelen er også til hjelp. Belgiske og nederlandske ryttere har vokst opp med å kjempe mot vinden på flatmark da de var i juniorklassen, så det er ingen overraskelse at de større rytterne derfra, britene og ekte Flandriens som Stefan Küng eller Nils Politt, ligger i front når vindstyrken øker.»
Derfor passer det godt å slå oss sammen med Dhaene og gjengen for å se nærmere på kunnskapen, mentaliteten og utstyret som kan gjøre deg til en bedre rytter i denne typen utfordrende forhold. Bataia-laget er tilknyttet en førsteklasses sykkelbutikk, og de er et av sportens kuleste lag. Ikke la deg lure av mottoet deres – ja, de er for det meste «bare her for å feste», men de gjør det samtidig som de moser konkurrentene, spesielt når de kjemper mot vinden sammen. Fordi de sykler mye rundt den belgiske delen av De Moeren, som er beryktet for den kraftige motvinden, vet de hva de skal gjøre når vindkastene oppstår i Nordsjøen og kommer fykende inn på det tomme og flate åkerlandskapet som ikke har mye le å by på.
Fra flagget droppes
Det hele starter med å finne en veistrekning der du har vinden litt mot siden og ryggen. «Da kan du oppnå skikkelig fart. Du bør helst finne en typisk belgisk vei, rett og uten trær og hus – ikke en gang korn som vokser ved siden av den» sier Brecht. «Målet er å bli skjøvet av vinden så uavbrutt som mulig. Neste trinn er å holde deg unna vinden ved å gjemme deg i det tyskerne kaller «windschatten» (vindskyggene) til rytteren som er halvveis foran deg. Plasser deg ved klokken fire eller åtte for å være i dragsuget fra rytteren i front.
«Nå begynner moroa. Du håper på at andre ryttere krysser over til den siden av veien der vinden kommer fra, slik at de skaper mest mulig plass der andre ryttere kan posisjonere seg. Men her kommer lag- og ritt-taktikk inn i spillet. Dette har vi sett i tidligere Tour de France-etapper, for eksempel etappe 12 i 2021. Spurteksperter som Cavendish og Bouhanni trodde at etappen til Nîmes med slake åser skulle bli barnemat for dem fordi de er så sterke i sluttspurten.
«Men den sørlige Mistral-vinden skapte omveltninger som gjorde at selv sammenlagtvinneren Tadej Pogačar trengte hjelp fra lagkameratene sine for å komme seg gjennom dagen. Kampen for å få en posisjon i le fra vinden koster mye krefter, selv for store menn. Erfarne ryttere vet at fra øyeblikket flagget droppes, må de være nær teten og følge med på hvert eneste brudd i feltet. Så snart du mister hjulet i front og er utsatt for denne sidevinden, er sjansen stor for at du aldri tar igjen det tapte.»
Teknologiske valg har også stor betydning. «De fleste ryttere pleide å velge hjul på maksimalt 35 mm», sier Brecht. «Men den nyeste generasjonen med ULTEGRA- og DURA-ACE-hjul er så bra på aerodynamikken at jeg ville valgt C50-versjonen (50 mm).
Du kan nå høy fart, og en dypere felg kan være til stor hjelp. En gang nådde jeg rundt 70 km/t i et ritt, og de ekstra millimeterne kan bety veldig mye i slike stunder. I tillegg bør du være obs på giringen: Et krankdrev med 52 tenner i front er ikke nok. Jeg ville valgt minst 54 slik at du i det minste kan presse på i høyere fart. Det siste profftipset mitt er at du bør bruke en aerohjelm til landeveissykling – det kan gi deg det siste lille puffet du trenger.»
Tøffe tak
Lag som briljerer i sidevind, kan være tøffe motstandere og lar det nesten ikke være igjen noe plass der rivalene kan være i le. Det er slik formasjoner starter. I slike tilfeller kan det til og med være lurt å bare starte din egen lille formasjon.
«Det er fordi den eneste måten du kan holde tritt mens du sykler inn i en sidevind på, er å bytte frontposisjonen så jevnt og raskt som mulig», sier Brecht. Ideelt sett bør du finne et tempo som ligger rett over noe alle kan holde gående, og så bytter rytteren i front posisjon innen noen sekunder ved å sykle til siden inn i vinden og droppe bakover i gruppen. Perfekt størrelse er omtrent 14 ryttere. Da kan hele gruppen holde tempoet, og hver enkelt person blir bare utsatt for vinden i korte perioder.
Når du er ute og sykler med venner, er det ikke så vanskelig å sykle i hverandres dragsug. Det kinkigste med det, er at du som regel ikke kan bruke hele veibredden. Det handler om å rotere så jevnt som mulig, ta frontposisjonen uten å øke farten eller prøve å vise hvor sterk du er. Etter en kort periode med trekking faller rytteren tilbake til bakre del av formasjonen og matcher tempoet til den bakerste syklisten. og glir dermed glatt inn igjen.
«Hvis du vil trene på dette, foreslår jeg at du melder deg på ritt som er kjent for å ha formasjoner, og at du studerer rutene nøye», legger Brecht til. «Ikke bare len deg på veiboken, snakk med andre ryttere eller ta noen prøveturer på ruten slik at du vet hvor sidevinden kommer inn. Hvis du vil være skikkelig proff, har du et papirark teipet til staget eller stangen der du ikke bare har merket av fjell og brostein, men også strekninger med muligheter for sidevind.
«Under ritt kan allianser byttes fort ut, avhengig av hvem som er lenger foran, hvor stort mellomrommet er og hvordan rytteren ligger an i de sammenlagte resultatene. Derfor kan konkurrenten foran deg prøve å hjelpe deg i ett øyeblikk og prøve å sykle fra deg i det neste.
«Tommelfingerregelen er å holde deg i fronten med så mange ryttere fra laget ditt som mulig i slike stunder. Ideelt sett bør du bruke strekningen rett før en strekning med sidevind til å komme deg i riktig posisjon. Jeg husker en etappe i Kreiz Breizh Elites, et proffritt i 2.2-kategorien i Bretagne, der vi brukte en kort motbakke over en smal vei som førte opp til stedet der vi ville sette inn støtet.
Brecht fortsetter: «Vi samlet oss før bakken startet, og så syklet vi den så sakte som mulig. Når vi nådde bakkekammen og svingte mot høyre, visste vi at sidevinden kom, og vi kjørte på med full gass. Det er en skikkelig kul følelse når en sånn plan fungerer og du merker at ryttere faller av lasset bak deg.»
Vinnerformasjonen
Et annet beryktet eksempel på et klassisk formasjonsritt er Ghent–Wevelgem 2015. 200 ryttere startet den dagen, og bare 39 av dem krysset målstreken. Vindstyrken var 10 på Beauforts skala, med vindkast på opptil 80 km/t. Derfor ble gjennomsnittsfarten på flatmark så lav at de fleste proffsyklister ville skammet seg til vanlig. Den dagen handlet det rett og slett om å overleve.
Man kunne bare såvidt danne ordentlige pacelines, siden rytterne dyttet borti hverandre mens de prøvde å holde farten stabil og sykkelen i balanse. Bradley Wiggins falt tilbake til den bakerste formasjonen, og lagkameraten Geraint Thomas havnet i en grøft. Han kom seg opp, fortsatte, posisjonerte seg godt og endte opp på pallen. De belgiske seerne stemte på denne utgaven som den best likte i rittets historie – noe som illustrerer hvor mye spenning sidevind kan skape for sykkelentusiaster.
Alle midler
Den sterke vinden i Ghent–Wevelgem-rittet i 2015 er et godt eksempel på hvordan kroppen, veien og vinden kan brukes til egen fordel i ritt. Du kan bruke dem for å tvinge ryttere som jakter deg i dragsuget ditt, nærmere veikanten – eller til og med helt av veien. Dette kan selvfølgelig brukes mot deg også. «Hvis det skjer, anbefaler jeg at du forholder deg rolig og prøver å finne den største ryggen du kan. Ritt som dette kan plutselig snu seg til din fordel, så ikke gi opp – selv hvis du mister hjulet foran deg.»
Alt i alt er sidevind både kaotisk og kult. Den gir etapper som ellers ville vært forutsigbare, en ny dimensjon. Hvis du vil delta i lokale eller regionale ritt, kan det være helt avgjørende å mestre denne ferdigheten. Det å kunne utnytte vinden til din fordel, enten du er i en bruddgruppe eller en større gruppe, kan forvandle resultatene dine.
Følg Team Bataia og rittene deres på Instagram.
Del denne artikkelen
